Populærmusikk fra Vittula: rapport fra Nepal

Til: Mikael Niemi
Fra: Amalie Mello
Sak: Mann satt fast på Himalaya
Dato: 30.04.10

En klatrer våknet i en iskald hytte nesten på toppen av Himalaya. Det så nesten ut som om han var død. Han tok på seg utstyret og klatret den siste biten mot toppen. Der fikk han det for seg at han skulle takke noen før han gikk ned igjen. Derfor bøyde han seg foran varden i toppen og kysset den tibetanske bønneplaten. Da han hadde bedt en bønn og skulle reise seg, satt leppene fast. De hadde fryst seg fast i metallplaten. Dette hadde skjedd han en gang før da han var liten og suttet på dørhåndtaket. Da hadde moren hans helt varmt vann over og leppene hadde løsnet. Alt hva han rev og prøvde å blåse på varm luft, nyttet det ikke. Til slutt tisset han i et drikkekrus og helte det over munnen. Da løsnet munnen og han kunne klatre ned fra Himalaya.

!LOOK!

Under prosjektet !Look! lærte jeg først og fremst mye om film. Vi har hatt en del undervisning om dramaturgi. Dette har gjort at vi ser filmer med litt andre øyne. Det som overasket meg mest var hvor nøye planlagt alt ved en film er. Ingen ting er tilfeldig. Jeg lærte også mye av å høre på andres foredrag. Noen tolket filmer på andre måter en meg.

Å jobbe med gruppearbeid har både positive og negative sider. Det gjør det mulig å fordele oppgaver slik at alle får jobbet med det de ønsker og er gode på. På denne måten kan resultatet ofte bli bedre. Likevel hender det at flere ønsker å jobbe med de samme oppgavene. Det kan være litt tilfeldig om gruppa fungerer bra og har forskjellige ting personene er gode til. Dette fungerte greit i vår gruppe. Fordelingen av oppgavene gikk fort og alle var enige. Planlegging blir også et større problem når man er flere i en gruppe. Alle har ikke kontroll over alt som skal gjøres og man må stole på at de andre gjør det de skal. Vi hadde litt problemer med at flere på gruppa fikk gjort samme oppgave.

Grunnen til at vår gruppe ikke fikk reise kan være at de andre gruppene hadde et litt mer overiktelig foredrag. Hver enkel av oss hadde bra ting å si, men det var ikke så veldig sammensatt. Vi burde ha øvd mer sammen slik vi fremførte det for klassen.

Bryllup av Nasim Karim

Tekstreferat av handlingen i "Bryllup"

Ei jente sitter alene å gråter på bryllupsdagen sin. Bryllpet er mot hennes vilje og alt er arrangert av familien til Hussain. Når hun blir kledd i brudekjolen hun aldri før har sett, tenker hun seg at hun er en vare som skal dekoreres før den selges. Både jentene som kler henne og alle gjestene vet at hun blir tvunget til det og at det er uloverlig, men ingen gjør noe. Faren hennes gråter også. Imamen spør Hussain om han vil gifte seg med henne, og han svarer ja. Han hopper over delen hvor henne skal delta i sermonien. Hun skriver under på noen papirer mens hun gråter over at alle hennes bånd til familien er brutt.

Hva fortjener jeg i norsk?

Jeg har lagt ganske mye arbeid i norskfaget, likevel tror jeg ikke jeg når målene jeg har satt meg. Dette gjelder både for hovedmål, sidemål og muntlig.

Hvis jeg ser på norsk-naturfag prosjektet, føler jeg at dette vil dra karakteren min i hovedmål oppover. Jeg jobbet mye med oppgaven, og vi brukte mye tid til å se gjennom tekstene når vi var ferdige.

I sidemål hadde jeg glemt en del etter sommerferien, men lynkurset om verb og substantiv hjalp meg mye. Dette førte til greie resultater og jeg er ganske sikker på hva jeg vil få som stanpunkt. Arbeidet jeg har lagt i nynorsk passer til denne karakteren. Jeg konsentrerte meg veldig i timen når vi hadde om nynorsk og håper det gir resultater. Likevel har ikke nynorsk vert så stor del av norskfaget denne terminen.

I muntlig har jeg prøvd mitt beste hver framføring. Selvom jeg ikke har forbredt meg veldig mye, fortjener jeg en grei karakter. Under hver fremføring har jeg konsentrert meg om kritikkene jeg fikk sist.

Til neste temin har jeg som mål å forbedre insatsen uansett hva jeg får som stanpunkt til jul.