Populærmusikk fra Vittula: rapport fra Nepal

Til: Mikael Niemi
Fra: Amalie Mello
Sak: Mann satt fast på Himalaya
Dato: 30.04.10

En klatrer våknet i en iskald hytte nesten på toppen av Himalaya. Det så nesten ut som om han var død. Han tok på seg utstyret og klatret den siste biten mot toppen. Der fikk han det for seg at han skulle takke noen før han gikk ned igjen. Derfor bøyde han seg foran varden i toppen og kysset den tibetanske bønneplaten. Da han hadde bedt en bønn og skulle reise seg, satt leppene fast. De hadde fryst seg fast i metallplaten. Dette hadde skjedd han en gang før da han var liten og suttet på dørhåndtaket. Da hadde moren hans helt varmt vann over og leppene hadde løsnet. Alt hva han rev og prøvde å blåse på varm luft, nyttet det ikke. Til slutt tisset han i et drikkekrus og helte det over munnen. Da løsnet munnen og han kunne klatre ned fra Himalaya.

!LOOK!

Under prosjektet !Look! lærte jeg først og fremst mye om film. Vi har hatt en del undervisning om dramaturgi. Dette har gjort at vi ser filmer med litt andre øyne. Det som overasket meg mest var hvor nøye planlagt alt ved en film er. Ingen ting er tilfeldig. Jeg lærte også mye av å høre på andres foredrag. Noen tolket filmer på andre måter en meg.

Å jobbe med gruppearbeid har både positive og negative sider. Det gjør det mulig å fordele oppgaver slik at alle får jobbet med det de ønsker og er gode på. På denne måten kan resultatet ofte bli bedre. Likevel hender det at flere ønsker å jobbe med de samme oppgavene. Det kan være litt tilfeldig om gruppa fungerer bra og har forskjellige ting personene er gode til. Dette fungerte greit i vår gruppe. Fordelingen av oppgavene gikk fort og alle var enige. Planlegging blir også et større problem når man er flere i en gruppe. Alle har ikke kontroll over alt som skal gjøres og man må stole på at de andre gjør det de skal. Vi hadde litt problemer med at flere på gruppa fikk gjort samme oppgave.

Grunnen til at vår gruppe ikke fikk reise kan være at de andre gruppene hadde et litt mer overiktelig foredrag. Hver enkel av oss hadde bra ting å si, men det var ikke så veldig sammensatt. Vi burde ha øvd mer sammen slik vi fremførte det for klassen.